Framlegging av flertallsgruppas budsjettendringer, kommunestyret 15.12 2021

Ordfører!

Det er igjen min oppgave å redegjøre for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF sine prioriteringer i behandlingen av budsjett og handlingsplan. Våre tre partier finner godt sammen når vi jobber med budsjettet, så selv om vi har ulike programmer og innimellom gjennom året kan være uenige om enkeltsaker, opplever vi at vi også har en del felles politikk, som kommer fram når budsjettarbeidet starter.

Det er et uttrykk som av og til brukes i rikspolitikken om at de store pengene skal brukes på de store oppgavene. Det uttrykket stemmer trolig for alle kommunebudsjetter rundt om i Norge. Det meste av bevilgninger også i Orkland-budsjettet går til å løse de store lovpålagte oppgavene, særlig innenfor oppvekst og helse- og omsorgstjenestene våre. Budsjettområdene barnehage, skole, helse & mestring, inkl. institusjonene og hjemmebaserte tjenester, utgjør vel nærmere 80% av Orklandbudsjettet. Og de store oppgavene ligger mye her:

• Vi skal møte en kraftig vekst i antall eldre med tilbud og tjenester som gir folk en trygg alderdom.
• Vi skal ha skoler og barnehager som gir ungene våre det viktige fundamentet til å gå ut i verden på egne ben, en verden – og for så vidt et arbeidsliv – som er i rask endring.

Oppgavene til kommunen er sånn sett formidable. Skal vi lykkes med de store oppgavene, forutsetter det at vi har solid styring, kontroll på økonomien, og at vi vier det meste av den politiske oppmerksomheten på det som er våre hovedutfordringer.  

Vi er fortsatt en fersk kommune, der veien blir litt til mens vi går. Men vi ser nå i sterkere grad at Orkland begynner å finne sin form i en helhetlig styring. Vi behandler på våren et utfordringsdokument og vi har endelig fått på plass et nøkkeltallsdokument der vi kan sammenligne vår ressursbruk med andre kommuner. Og sist men ikke minst: Vi har satt i gang et ekstremt ambisiøst planarbeid (nettopp fordi vi er en ny kommune). Planene gir kunnskap og retning og inneholder handlingsdeler som overføres til budsjett- og handlingsplanprosessen. Det er grunn til å rose kommunedirektøren og hennes stab og etater for et formidabelt planarbeid, som gir oss i kommunestyret gode redskaper for å gi politisk retning og prioriteringer i formingen av Orkland kommune. Nå er det noen planer som er kraftig forsinket – og det kan frustrere oss – men det er også mange vi har fått til behandling og satt i arbeid – og vi skal vedta tre bare i dette møtet i dag.

Gjennom både planarbeidet og ulike saker som initieres av de folkevalgte i hovedutvalgene, er det en rekke satsinger som kommer på plass i neste års budsjett og handlingsplan.

Jeg vil trekke fram noen av disse satsingene som har vært viktig for våre partier:

Vi møter fastlegekrisen på en offensiv måte
Orklandkommunene hadde ulike måter å organisere legekontorene på og ulik tilknytningsform for fastlegene. Landet preges av en fastlegekrise og konkurransen om å rekruttere dyktige leger til ledige hjemler er knallhard. Gjennom å overta driftsansvaret for legekontorene og innføre såkalt 0-kontrakt for alle fastlegene, tror vi at vi tar et grep som gjør at Orkland vil komme oss bedre gjennom fastlegekrisen enn mange andre kommuner, som strever veldig. Det er veldig viktig for innbyggerne våre at alle kan ha en fastlege – de utgjør navet i helsetjenestene våre. I budsjettet vi nå skal vedta så håndterer vi dette, før det er for seint. Honnør også til legene som er fleksible og aksepterer en gradvis utkjøping av legehjemler, slik at dette ikke blir en stor pukkelkostnad for kommunen.

Kapasitetsutfordringene på Orkanger-skolene
Budsjettet vi vedtar har midler til midlertidig brakkerigg for å imøtekomme dagens kapasitetsutfordringer ved orkanger ungdomsskole. Det igangsettes også et forprosjekt for å frigjøre arealene der svømmehallen er i dag for orkanger barneskole. Dette vil avhjelpe skolene på kort sikt og gir oss tid til å arbeide med langsiktige løsninger, dersom det er behov for det.

Utstyrssentraler – en del av tiltakene mot utenforskap
Sosialt og økonomisk utenforskap er en sentral del av utfordringsbildet vårt. Utstyrssentraler har blitt et kjærkomment tilbud for å bidra til at deltakelse i aktiviteter ikke alltid begrenses av familieøkonomien. Skattekammeret på Orkanger sikres driftstilskudd i budsjettet. På sikt har flere av oss ambisjoner om å også få etablert en tredje utstyrssentral i kommunen.

Flertallsgruppas budsjettnotat, som er vedlagt i budsjettbehandlingen, omtaler flere viktige saker som er prioritert i det budsjettet som nå har ligget til offentlig ettersyn i 2 uker. 

For flertallsgruppa er ansvarlig økonomisk styring et viktig prinsipp. Den nye regjeringa har styrket kommuneøkonomien. For Orkland utgjør det mellom 6,5 og 8,5 mill kr årlig gjennom kommende planperiode. Det gir Orkland en bedre forutsetning for å møte utfordringene vi står overfor de kommende årene. Kommunedirektøren har synliggjort et innsparingsbehov i årene framover, som i hovedsak skyldes at det er gjort store og viktige investeringer de siste årene. Det er derfor viktig at vi ikke fristes til å bruke for mye penger til å øke kommunens driftskostnader. Flertallsgruppa har derfor benyttet godt under halvparten av de «friske pengene» fra Støre-regjeringen, i de budsjettendringene vi fikk vedtatt i formannskapet. Det gjør jobben vår de neste årene litt lettere – noe som er viktig for at vi skal kunne opprettholde gode tjenester i hele Orkland framover.

De justeringene vi kom med under formannskapets behandling er forsiktige, men samtidig viktige endringer. Det er satsinger vi er stolt av å prioritere:

Vi øker budsjettramma for skole med over 2 mill årlig, dvs samlet 8 mill i fireårsperioden.
Det gjør vi for å opprettholde ressursene til opplæring av minoritetsspråklige elever, mens størstedelen av vår tilleggsbevilgning (1,5 mill årlig) skjer for å komme i gang med et forsterka opplegg for mer praksisretta undervisning, økt skole-næringslivssamarbeid, styrke arbeidslivsfag og entreprenørskapsarbeidet i skolene. Det her som en del av det arbeidet kommunen skal i gang med knytta til utenforskap. Grunnskolen oppleves for mange som teoritung, og vi må gjøre det mulig for skolene å videreføre en del av de satsingene en allerede har – og prøve ut nye opplegg – nettopp for å gi flere muligheter til å trives, oppleve mestring og mer praksisrelevant læring.

Å forebygge utenforskap er bedre enn å måtte plastre på det utenforskapet som oppstår og konsekvensene det får gjennom skolemiljø, mobbing, utestenging osv. Det her mener vi er så viktig å komme i gang med at vi har lagt størstedelen av potten vår på akkurat denne budsjettøkninga.

Den neste litt større satsinga vår er å styrke demensomsorgen i kommune. Vi blir stadig flere eldre, og antall demente vil fordobles i løpet av de neste 20-30 årene. Det er viktig at vi ikke kommer for seint ut av startblokka for å ruste både tjenestene våre og for så vidt hele lokalsamfunnet vårt til å håndtere dette på en god måte. Det skal utarbeides en demensplan, men vi tror det er viktig at vi så tidlig som mulig prioriterer midler til en dedikert ressurs som jobber med dette. Økninga vår i budsjettet gjør det mulig å få ansatt en demenskoordinator som blir sentral for å styrke demensomsorgen i Orkland. Sammen med grepet som gjøres med å møte fastlegekrisa og mye annet godt arbeid innen eldreomsorgen i Orkland – gjør vi nå viktige tiltak for å møte veksten i antall eldre innbyggere på en offensiv måte.

Av øvrige justeringer vi har gjort opp mot kommunedirektørens opprinnelige forslag er bl.a en opptrapping på tilskuddet til private veier som fungerer som utfartsveier for allmenheten, økning av kulturbudsjettet innenfor både museum, drifts- og aktivitetstilskudd for idretten og løypekjøring, samt husleie til frivilligsentralen avd Orkanger, slik at de kan bli værende i dagens lokaler, ettersom det er fint å ha de nært biblioteket, skattkammeret og skolene.

Til sist øker vi lærlingebudsjettet slik at vi når opp i det nasjonale måltallet om 2 lærlinger pr 1000 innbyggere.

Det siste grepet jeg vil nevne i budsjettforslaget vårt er det med å gi KD fullmakt til å disponere 2 mill fra disposisjonsfondet for å sanere noen bygg som står på rivingslista, slik at tomtene kan selges. Dette for å gi litt starthjelp til den prosessen som er skissert, der salg av kommunale boliger/tomter skal gi inntekter til viktig rehabilitering av den boligmassen vi skal beholde. Vi skisserer en metode som kan brukes her, der teknisk etat kan beholde «overskuddet», mens forskutteringa settes tilbake til disposisjonsfondet – og dermed er et nullsumspill rent budsjetteknisk.

Alt dette er fyldig beskrevet i vårt notat, og ligger nå på bordet vårt som formannskapets innstilling.
Vi gjør EN liten endring på formannskapets vedtak, og det er i innstillingens pkt. 3, om festeavgiften for kistegraver. Der lytter vi til Kirkelig Fellesråd som har fattet vedtak om at den kan økes med 75 kr året, ikke 100 som i formannskapets innstilling. Denne har vi justert og er sendt inn som vårt eneste endringsforslag til formannskapets innstilling.

Flertallsgruppa mener at dette budsjettet kombinerer hensynet til forsiktig pengebruk, fordi vi må være langsiktig om vi skal lykkes med viktige politiske mål – samtidig som de satsingene vi har funnet plass til syns vi er så viktig og så gode – at flere enn disse tre partiene gjerne bør stemme på forslaget. Selv om andre partier har mange gode forslag – så er vi uenig i særlig finansieringen av de – og der pengebruken totalt sett blir for stor om man legger det på toppen av vårt budsjett. Vi trenger ikke gjøre jobben vår enda vanskeligere neste år – så derfor oppfordrer jeg kommunestyret til å slutte seg til flertallsgruppen og formannskapets budsjettforslag – som i stor grad handler om å bruke de store pengene på de store oppgavene.

Endringsforslag fra AP/SP/KRF

1.       1) Budsjettrammene justeres som følger: (tall i tusen)

Rammeområde	2022	2023	2024	2025
11 - Kommunedirektør   12 – Kultur   21 – Grunnskole   31 – Hjemmebaserte tjenester   40 – Plan   SUM rammeøkning	100   620   2060     800   100   3680	200   620   2060     800   100   3780	200   620   2060     800   100   3780	200   620   2060     800   100   3780
Finansiering: Virkning tilleggsproposisjon fra regjeringen Støre:	-6654	-8578	-7826	-8587
Økt fondsavsetning 2022/redusert innsparingsbehov 2023-25*	-2837	-4798	-4046	-4807

* For 2022 blir dette en økt fondsavsetning. For de påfølgende årene blir virkningen å redusere de skisserte innsparingsbehovene slik de framkommer i Kommunedirektørens notat.

Økningen i de ulike rammeområdene brukes til følgende driftstiltak:

11 – Kommunedirektør:
- Økning av lærlingebudsjettet med virkning andre halvår 2022.

12 – Kultur:
- Økning budsjett/tilskudd museer 100.000 kr årlig.
Hovedutvalg Kultur foretar fordeling av midlene.
- Økning drifts- og aktivitetstilskudd idrettslag: 200.000 kr årlig
- Økning tilskudd løypekjøring: 120.000 årlig
- Husleie Frivilligsentralen avd. Orkanger i dagens lokaler: 200.000 kr årlig.

21 – Grunnskole:
- Styrket satsing på praksisrettet undervisning, arbeidslivsfag, entreprenørskap og skole-næringslivs-samarbeid. Dette som en del av arbeidet mot utenforskap. Beløp: 1,5 mill årlig. Tilføres på rammeområdets fellespost.
- Styrket opplæring for minoritetsspråklige elever: 560.000 kr årlig.

31 – Hjemmebaserte tjenester:
- Demenskoordinator, 800.000 kr årlig. Dette som et tiltak for å styrke kommunens demensomsorg.

40 – Plan
- Tilskudd til private veier/utfartsveier. Veier som benyttes i betydelig grad av allmenheten for tilgang til friluftsliv kan søke om tilskudd. Ordningen har fra før 400.000 i årlig ramme. Rammen økes nå til 500.000 kr. Bruk og innretning avklares etter behandling av temaplan vei.

 

2.       2) Frigjøring av kommunale tomter – fullmakt til forskuttering fra disposisjonsfond 2 mill kr.

Kommunedirektøren gis fullmakt til å disponere 2 mill kr fra disposisjonsfond i 2022 for å sanere rivingsobjekter på kommunale tomter og frigjøre tomtene for salg og utvikling. Inntektene fra salg av tomtene etter sanering av bygg deles i to: Den ene delen tilsvarer «innsatsen» fra disposisjonsfondet tilbakeføres til fondet, den andre delen utgjør «overskuddet» og tilføres tekniske tjenester for å fortsette arbeidet med flere slike prosjekter. I første runde skal tre bygg saneres. Det er kommunens åttemannsbolig i Willmannsveien, gamle Grefstad barnehage og den gamle lærerboligen i Meldal sentrum. Alle tre prosjektene har en antatt kostnad på 2 mill. Ettersom rivingskostnadene antas å være kun en forskuttering i påvente på salgsinntekter på tomtene, innebærer prosjektet ingen reell omfordeling av budsjettmidler. Tiltakene iverksettes så raskt som praktisk mulig.

 

3.       3) Kistegraver, festeavgift pr 5 år justeres til kr. 1250,-

Kirkelig Fellesråd opplyser at det i Orkland er ca 2000 graver der det er det er brukt plast til innsvøping av de døde. Dette er graver som ikke kan gjenbrukes før det er gjennomført en kalkingsprosess. Dette har en kostnad på ca 6000kr pr grav, totalt 12 mill. Det er minst like kostnadskrevende å legge til rette nye gravsteder, samtidig som det er vanskelig å finne areal med rett jordsmonn. Dette er en stor kostnad for Kirkelig Fellesråd og dagens budsjett gir ikke rom for en slik utgift. Festeavgiften for en grav er i dag 175 kr pr år. I Orkland er det ca 20000 graver. En økning på 75 kr pr år i åtte år vil tilsvare kostnadene med kalking av alle graver. Kommunen har allerede et lite fond til formålet og det er naturlig at kommunen bidrar noe mer til prosjektet i løpet gjennomføringsperioden. Arbeidet med kalking av graver iverksettes med ovennevnte forutsetninger. Festeavgiften for en grav økes med 75 kr pr år.