Folkeavstemning og folkestemning

Nå debatteres det om det skal bli folkeavstemming i Meldal om kommunesammenslåing. Avgjørelsen tas av kommunestyret den 17. mars.

Flertallet i formannskapet foreslår i stedet at innbyggerinvolveringen skal bygge på tre elementer:
- Innbyggerundersøkelse fra et representantivt utvalg av meldalinger
- Folkemøte og egne møter med spesielle grupper (f.eks næringsliv, lag/foreninger, eldreråd og pensjonistforeninger, ungdomsråd m.m.
- En omfattende innbyggerhøring der alle som vil kan sende inn sin høringsuttalselse.

Folkeavstemming er utvilsomt det som gir mest legitimitet bak et kommunestyrevedtak. Det er kommunestyret som skal ta stilling til kommunesammenslåing eller ikke, i sitt møte den 30. juni. En folkeavstemming er rådgivende, men i praksis er nok utfallet ganske så forpliktende for de 19 kommunestyremedlemmer som skal avgjøre dette spørsmålet. For særlig store og prinsippielle spørsmål er det derfor en god ordning, forutsatt at saken har veldig enkle og oversiktlige alternativer å stemme på.

Når spørsmålet om folkeavstemning på ny skal debatteres i kommunestyret neste uke, skal jeg lytte til de argumenter som framkommer i debatten. I mellomtiden skal vi også ha en god debatt om dette i mitt parti. Meldal AP sin formannskapsgruppe diskuterte saken før formannskapsmøtet og endte opp med en foreløpig konklusjon på at denne saken ikke er egnet for folkeavstemming. Selv om vi ikke har konkludert endelig, vil jeg redegjøre litt for argumentene som taler for at dette ikke er helt enkelt å legge fram i ei folkeavstemming.

6 kommuner forhandler om en intensjonsavtale som skal avklare viktige prinsipper og muligheter for en ny storkommune. Det er Agdenes, Meldal, Orkdal, Rindal, Snillfjord og Skaun. Om alle slår seg sammen blir det en storkommune på 28.0000 innbyggere, som tar sikte på å bli et tyngdepunkt i sør-vest-trøndelag. Kommunen vil ha storkommunefortrinn og storkommuneulemper. Men vi vet ikke før siste uka i juni hvilke kommuner som sier ja og nei til kommunesammenslåing. Det kan også bli en vesentlig mindre kommune, dersom f.eks bare to kommuner går sammen. Med de fordeler og ulemper det betyr å ikke bli så stor.

Så hva skal vi spørre om i en folkeavstemming? Som kan gi et svar som er tjenlig for politikerne å hensynta når beslutningen skal tas formelt? La meg illustrere kompleksiteten med noen syn på kommunesammenslåing som ulike meldalinger har:

Person X:
Er for kommunesammenslåing fordi disse 6 kommunene kan danne en stor bykommune med 28.000 innbyggere som vil ha stor konkurransekraft, effektivisere forvaltningen og drive offensiv næringspolitikk, og blir det største tyngdepunktet sør for Trondheim. Det gir muligheter. Derfor innstilt på å stemme ja i en folkeavstemming..
- Men hva om det blir bare Orkdal og Meldal som sier ja til kommunesammenslåing, mens resten fortsetter som nå?
Det forandrer alt. Da blir vi bare innlemmet i Orkdal kommune. Det blir ikke en ny kommune. Det blir ikke nok slagkraft og gir ikke særlig effektiviseringsmuligheter utover det driftsnivået orkdalingene har allerede i dag. Om dette var alternativet ville jeg stemt nei.
- Hva bør person X stemme i folkeavstemmingen?

Person Y:
Er i mot kommunesammenslåing på prinsippielt grunnlag. Dette er en sentraliseringsreform som vil tappe Meldal for arbeidsplasser og nærhet til tjenester og beslutninger. Derfor innstilt på å stemme nei.
- Men hva om Rindal, Agdenes, Skaun og Snillfjord bestemmer seg for å slå seg sammen med Orkdal?
Ja, da har vi vel ikke noe valg. Å bli igjen som den eneste lille kommunen i regionen kan ikke være aktuelt. Da skjønner jeg at vi også må være med.
- Hva skal person Y stemme i folkeavstemmingen?

Person Z:
Er usikker. Synes intensjonsavtalen legger opp til en alt for stor kommune. Det er for langt mellom Buvika og Rindal til at dette blir en effektiv og god kommune med felles identitet. Blir for store rivninger mellom ytterkantene i kommunen, som har vidt forskjellige rammebetingelser og utfordringer. Dette kan jeg ikke stemme for. Hadde det vært Meldal, Orkdal og Agdenes derimot, så hadde det vært et spennende alternativ.
- Men det kan jo hende at Skaun og Rindal sier nei og ikke blir med!?
Ja nettpp, men det kan jo hende de blir med også, og da kan vi vel ikke si nei til dem?
- Hva skal person Z stemme i folkeavstemningen?

Person Æ:
Jeg er for kommunesammenslåing. Eller, egentlig er jeg negativ, for jeg tror ikke det blir så mye bedre, men hvis de andre slår seg sammen så vil det nok bli vanskelig for Meldal å ha interkommunalt samarbeid med den nye storkommunen. Da må vi ordne med barnevern, IKT og mye annet på egen kjøl igjen. Og det har vi vel ikke mulighet til?
- Hvis det blir bare Orkdal og Agdenes som sier ja, så må en vel anta at de også må ha interkommunalt samarbeid på en rekke områder. Det er bare om kommunen blir veldig stor at det er fare for at man kan klare det meste i egen regi.
Ja, kanskje. Men det kan vi ikke ta sjansen på. Her risikerer vi at det blir en stor nok kommune i nabolaget som etablerer eget landbrukskontor og får muskler til å styrke sine skoletilbud, næringstilbud og kulturtilbud. Vi vil sakke aktuerut i Meldal. Så jeg stemmer ja, men om det viser seg at de andre sier nei så forutsetter jeg at dere ikke tar hensyn til resultatet i folkeavstemmingen!
- Hva skal person Æ stemme i folkeavstemmingen? Og hvordan skal hun vite at hennes svar ikke skal vektlegges i gitte situasjoner?

Kommunestyret i Meldal sitter med fasiten den 30. juni, på hva de andre kommunene har bestemt seg for. En folkeavstemming kan i realiteten fort blokkere for at kommunestyret kan ta hensyn til hva som skjer rundt oss. Det blir ikke lett å legge opp til en folkeavstemming som gir hver og en en felles forståelse for hvilke forutsetninger en skal svare ut fra. I tillegg kommer regjeringens kommuneproposisjon i midten av mai. Denne danner grunnlaget for de økonomiske rammebetingelsene til kommunene fra og med 2017.  Ikke minst får en da vite hvordan inntektssystemet til kommunene blir endret. Så har vi ikke lenger flertallsregjering. Det betyr at det blir i midten av juni vi vet noe sikkert, når Stortinget har har behandlet kommuneproposisjonen. For noen innbyggere er kanskje dette kunnskap en skulle ha hatt før en bestemmer seg for hva en vil stemme i en folkeavstemming om kommunesammenslåing.

I innbyggerundersøkelser vil vi kunne stille spørsmål om prisippielt syn og vi kan stille oppfølgingsspørsmål som tar høyde for ulike forutsetninger og om synet endrer seg da. Det er nyttig kunnskap for oss å få tak i. Og det er å respektere nyansene i de ulike innbyggernes synspunkter. De færreste er kanskje helt skråsikker i mot eller for kommunesammenslåing, men har noen syn på dette ut i fra visse forutsetninger. Dette kan fanges opp i innbyggerundersøkelser og en omfattende høringsrunde der det også er mulig å utdype sitt synspunkt og begrunne det, dersom en ønsker det. Av de jeg snakker med, er det bare de som har gjort seg opp et bestemt syn uansett og er ufravikelig fra det - som ønsker folkeavstemming. Mens de som ønsker å utdype sin holdning med begrunnelse og nyanser, ønsker heller å bli hørt på annet vis.

Dette er  mitt ståsted pr. i dag. Jeg skal lytte til argumenter både fra partifeller, andre partier og innbyggere for øvrig, fram mot kommunestyret 17. mars. Så får vi se hva kommunestyret lander på når det gjelder hvordan vi skal høre innbyggernes syn i denne saken. Hva er folkestemningen og er folkeavstemming et egnet verktøy for å få svar på det?

Kommentarer

  1. Håper flest mulig har muskler til å stå imot, denne prosessen bærer preg av å ha hastighet som et hurtigtog. Hvem sier at interkommunalt samarbeid går av moten (store Oslo har også interkommunale samarbeid). Jeg tror det går flere "tog", men uansett må det være folket som avgjør gjennom folkeavstemning. Folket må få nok opplysninger til å ta et riktig valg, det må jo også valgte politikere få.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Godt nytt næringsår!

Befolkningsvekst

På tide å finne go'foten til hverandre?