Rockebygda?

Helgas happening var trippelkonserten i Losjen, med Trond M. Johansen (kjent fra Idol), vårt eget Barbed Wire og ikke minst Carburetors, kjent utenfor rockekretsene fra Melodi Grand Prix.

Rapportene melder om full trøkk fra scenen og heftig rockefot fra publikum, men på sosiale medier har det blitt noe diskusjoner om at en gjerne skulle hatt et mye bedre publikumsoppmøte. I litt opphetet frustrasjon kom det også fram at Meldals største kultureksportvare for tiden (Barbed Wire) ikke føler seg anerkjent i tilstrekkelig grad av heimepublikum eller som en del av Meldal kommunes kulturstoltheter. En skal ikke se bort i fra at det er en del berettiget i den frustrasjonen, selv om totaliteten i misnøyen med politisk ledelse sin manglende interesse og oppmøte nok var litt skivebom. Det setter vi på kontoen av forståelig frustrasjon etter gjentatte forsøk på å bidra til relativt store happeninger i heimbygda.

Under Storåsfestivalens glansdager ble Meldal omtalt som "Rockebygda" både i regionale og nasjonale medier. En hedersbetegnelse etter min vurdering. Selv skulle jeg gjerne reist rundt og skrytt av rockebygda, men jeg er usikker om det er en merkelapp vi kjenner oss igjen i lenger. Det virker ikke som at rocken appellerer til bygdas ungdommer slik mange av oss skulle ønsket. For oss som vokste opp i tungrockens glanstid kan det virke rart, (husker fortsatt Backstreet Girls i Folkets Hus som en høydare da jeg var 14is), men vi må vel innse at trendene svinger og at rock ikke har samme status blant dagens unge.

Mange har forsøkt å trekke solide rockenavn til bygda uten at det har resultert i publikumssuksesser. Stein Dyrseth forsøkte med TNTs comeback på slutten av 90-tallet. Storåsfestivalen ble en heidundrende suksess i noen år, før det ble publikumssvikt år etter år på slutten. Kreftene bak Barbed Wire prøvde også for et år tilbake å arrangere storkonsert i Meldalshallen med seg selv og TNT på plakaten, uten at lokalene ble veldig velfylt. Og nå altså en god "rockeplakat" i helga, men med plass til langt flere publikummere i Losjen.

Oktoberrock på Fannrem opplevde også publikumssvikt helga i forveien, så det kan være noe med at sjangeren ikke treffer like godt her lenger. Men samtidig er det nok noe som langt flere kulturaktører sliter med, - det er vanskelig å få folk opp av sofaen, både innen idretten og øvrig kulturliv. Vi kan ikke tvinge folk til å sette pris på det som foregår, men jeg håper folk skjønner at det ikke er en selvfølge at folk står på for å få til arrangementer og happeninger hvis det ikke kommer folk.

At kommunen ikke har verdsatt rocken som kulturform stemmer selvsagt ikke. Den mangeårige støtten til Storåsfestivalen motbeviser den påstanden. Men samtidig så tror jeg det er et poeng at kommunen ikke har utnyttet de ressurspersonene vi har på dette feltet i noe særlig grad. En kan f.eks lett forestille seg at kulturskolen i større grad kunne dratt veksler på den kompetansen og erfaringen som finnes blant våre egne rockere, - de som behersker sine instrumenter, spilt inn plater og reiser rundt på scener i Norge og utlandet. Gutta i Barbed Wire har fortsatt base her i Meldal og er sånn sett "tilgjengelige". Men vi har i tillegg utflytta meldalinger som vi kunne vært stolte over og kanskje "brukt" i noen grad. En av landets beste trommiser Kenneth Kapstad er jo herifra, - og det finnes flere eksempler. Dette kan være et tankekors.

Hvorfor er jeg så opptatt av dette? Det handler ikke om at min musikksmak skal være styrende for kommunens kultursatsing, - alle vil se at det ikke er tilfelle. Nei, det handler om at vi står overfor noen valg i strategiene vi legger også fra kommunens side. Vi har fortsatt muligheten til å bygge på restene etter Storåsfestivalen, omdømmet vi fikk som rockebygd, som kreativ og ungdommelig. Med huldra og skogen som image. Hvis rockeinteressen ikke er tilstede så bør vi kanskje slå fra oss de tankene.

Eller er Storåsfestivalen blitt vår forbannelse, fordi vi forventer at det skal alt skal være så svært og voldsomt før vi er fornøyd?

Mest av alt handler det for meg om at vi leter i villrede etter å finne kultursatsinger som dagens ungdom vil ha! Går vi i fella av at de som har ressurser og innsatsvilje til å få til ting er passert 30 og dermed satser på det de vokste opp med (rock) eller de har passert 50 og satser på det de har vokst opp med (danseband) - og at vi dermed mislykkes i å treffe det dagens ungdommer ønsker seg?

Rockebygda er kanskje noe jeg ønsker meg, men vi må høre med dagens ungdommer hva de ønsker seg og så får vi prøve å treffe bedre der. Med kjøpekraften til dagens unge (og deres foreldre) er det en fare for at storkonserter i Oslo og Stockholm enkelt lar seg realisere, enten det er Rihanna eller Beyonce, og at det skal mye til før et lokalt arrangement virker attraktivt.

Vi får ta ungdomsrådet med på råd for å finne veien videre.

Barbed Wire skal ha all takk for at de gjentatte ganger har prøvd. Å bli profet i eget land er ikke enkelt, men det er ofte sånn at de med platekontrakt og musikkvideoer på youtube ikke er de vi tror trenger den ekstra anerkjennelsen. Men mulighetene for å bruke kompetansen deres bør vi ikke kaste bort!

Kanskje ikke noe effektivt "plaster på såret", men Meldals egne rockere i Barbed Wire hører definitivt hjemme på en rockeinteressert ordførers blogg. I tillegg legger jeg ut en video fra Storåsfestivalens storhetstid, - slik jeg gjerne skulle ønsket at "Rockebygda" fortsatt framsto:


Barbed Wire, Rock´n Roll Rebell:
http://www.youtube.com/watch?v=7JywZsI0v3o


Storåsfestivalen:
http://www.youtube.com/watch?v=mfM6Nadua34







Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Godt nytt næringsår!

Befolkningsvekst

På tide å finne go'foten til hverandre?