Liv i samfunnshusene

Årets 17.mai-feiring er vel overstått. En hektisk, men flott dag ble for min egen del avsluttet i nabokommunen, nærmere bestemt i Svorkbygda. Anledningen var Svorkbygda teaterlag sin premiere på forestillingen "Kona eller livet".

Forestillingen var fantastisk morsom. Så Svorkbygdingene får ha meg unnskyldt for det jeg nå skal si:
Jeg er fascinert over at et så bittelite sted som Svorkbygda klarer å opprettholde et flott tilbud og stor aktivitet. Altså, - Løkken eller Meldal, - det er ikke akkurat verdens navle det heller. Men Svorkbygda virker litt uti huttiheita, langt fra det aller meste. Men der har de altså Svorkbygda Ungdomshus, som framstår som et enkelt men anvendelig samfunnshus av den gode gamle sorten. Og der stabler et lite, men aktivt teaterlag opp nye teaterforestillinger år etter år, med tradisjon for premiere på selveste 17. mai. Jeg er mektig imponert.

Og dette får meg til å slå et slag for de gode gamle samfunnshusene. Som lokalmiljøene føler eierskap til. Som bidrar til at kreative og samlende krefter slippes løs.

Mange kommuner bygger kulturhus. Jeg skal ikke kritisere noen for det, - de valgene er gjort etter nøye vurderinger og man har sikkert mange steder hatt et behov for det. Men blir det mer kultur av å bygge moderne kulturhus, med de gedigne kostnadene det er?

Kulturhus har en tendens til å føre til sentralisering av kulturlivet i en kommune. Fordi det blir lettvint og enklere å flytte et arrangement eller en oppsetning dit, - der alt er på plass av lyd og lys og med fasiliteter som er beregnet for nettopp oppsetninger. Kommunen vil også bevisst eller ubevisst trekke mest mulig til sin "nye storstue", - det er ikke unaturlig når en har brukt så mye penger på et bygg. Konsekvensen blir ofte at noe aktivitet forsvinner fra de gamle forsamlingslokalene og samfunnshusene rundt om i bygda. Det oppleves av mange som en svekkelse av si grend, når aktiviteten blir mindre. Frivilligheten og dugnadsånden svekkes, og kommunen selv må overta større deler av "driftskostnadene" i kulturlivet.

I Meldal syns jeg det er viktig å opprettholde aktivitet og liv i samfunnshusene. Spesielt nå når skolene sentraliseres blir det viktig at de grendene som blir uten skole fortsatt har møteplasser og hus der en kan ha store og små tilstelninger, der folk møtes og opplever felleskap. De tradisjonelle samfunnshusene er unike i en sånn sammenheng, for bare de har rom nok til de litt større arrangementene og tilstelningene rundt om i grendene. Når et aktivum for et tettsted som en skole er forsvinner, blir det ekstra viktig å styrke andre fellesarenaer på stedet. Samfunnshusene er som nevnt unike i den forbindelse.

I budsjettet for 2012 fikk AP/Frp vedtatt å innføre driftsstøtte til samfunnshus. Ikke voldsomme summer, men det kan nok komme godt med. Hovedutvalget har drøftet hvordan dette skal praktiseres og kommet til at støtten skal konsentreres til samfunnshuset på Å og samfunnshuset på Storås. I midtbygda er det kommunen som eier samfunnshuset. På Løkken har vi idrettsbygget, som i en viss forstand fungerer som et slags samfunnshus. Det blir sånn sett rett og rimelig at kommunen kan støtte samfunnshusene på de to andre tettstedene. Husene drives på dugnadsbasis av lokalbefolkningen, og et lite bidrag fra kommunen for å frigjøre noe ressurser skulle egentlig bare mangle.

Med parallellen til Svorkbygda så er det nok noen flere grendahus som skulle vært tatt med i den kommunale støtten. Laksøyan grendahus for eksempel, er et viktig lokale for de som bor der. I denne omgang har vi likevel valgt å satse på de to samfunnshusene som ligger i tettstedene, - fordi vi blant annet setter dette i sammenheng med at skolene legges ned. Tettstedets samfunnshus som kan trekke mye folk til en del tilstelninger og arrangementer vil da få en enda viktigere funksjon. Størrelsen på disse samfunnshusene betyr også at det er store kostnader forbundet med å holde de ved like.

Så får vi se i årene framover om det kan være rom for å støtte andre og mindre grendahus.
Slike forsamlingshus er i allefall viktig for å opprettholde et bredt og frivilligbasert kulturliv over hele kommunen. Nå er ikke Meldal kommune i økonomisk stilling til å kunne bygge et kommunalt kulturhus uansett, - men selv om vi hadde kunnet det så er jeg jammen meg ikke sikker på at det hadde vært så lurt. Det er det frivilligbaserte kulturlivet som er vår styrke. Det risikerer vi å miste om vi skulle samlet kulturen inn i ett bygg.

Inspirert av det de får til i Svorkbygda så er jeg også blitt mer bevisst på verdien av vårt egne frivilligbaserte kulturliv. Fyll samfunnshusene med latter, sang og glede!
God helg!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Godt nytt næringsår!

Befolkningsvekst

På tide å finne go'foten til hverandre?