Ute skinner sola, men mange har det tungt

I dag er det nesten skyfri himmel. Temperaturen er behagelig. Snøen er snart helt borte. Vi går mot en lysere og varmere årstid. Mørket og kulden vi føler fra forferdelige skildringer i en rettsal i Oslo Tingrett blir en massiv kontrast. En vond kontrast.

Rettsaken etter 22. juli har pågått i over ei uke nå. Mange uker gjenstår. For veldig mange er dette en svært tung tid. Overlevende og etterlatte har ulike behov. Noen vil følge rettsaken tett. Noen opplever en sterk mening med å følge rettsprosessen, selv om det er både sjokkerende, vondt og sårt. Andre har behov for å beskytte seg selv og ha minst mulig med rettsaken å gjøre. Begge deler er naturlig.

Også for oss som ikke er direkte berørt er det ulike behov i forhold til dette. Noen opplever at den massive mediadekningen er ubehagelig og styrer mest mulig unna. Andre har behov for å følge med. Vi skal ha respekt for at vi opplever dette ulikt og har ulike ønsker.

Midt oppe i alle redselsfulle og forferdelige skildringer vi nå får høre så skal vi huske dette: Det forferdelige er ikke det som skjer nå. Det forferdelige skjedde 22. juli i fjor. Rettsaken er vårt oppgjør med den tragiske ugjerningen. Rettsaken viser at det er rettsstatens prinsipper som fortsatt gjelder, en rettsstatt og et demokrati som gjerningsmannen hadde som mål å knekke. Det lykkes han ikke med.

Mange berørte, men også mange som ikke var direkte berørt opplever likevel denne våren som tung. Det gjelder derfor å vise både det samholdet og omsorgen som vi gjorde i de vonde dagene og ukene i fjor sommer. Livet skal gå videre for alle, men det skjer lettere når vi stiller opp for hverandre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Godt nytt næringsår!

Befolkningsvekst

På tide å finne go'foten til hverandre?