Ufrivillig deltid

Hun er 26 år og har to små barn og en samboer. Hus, trivelige naboer - ja i det store og hele så har hun et godt liv. Men det er ett problem. Hun er helsearbeider på sykehjemmet -  i 24,7 % stilling. Hun ønsker å jobbe fulltid. I praksis jobber hun nesten fulltid, for hun tar på alle de ekstravakter hun kan få. Dermed har hun nå i det siste hatt en lønn som er til å leve med. Har hun da noe å klage på?


Ja. For å kunne jobbe så mye som hun ønsker så må hun til enhver tid være tilgjengelig for arbeidsgiver. Hun tør jo ikke si nei til en vakt hun får tilbud om, for hun vet ikke sikkert når det blir ny mulighet for ekstravakt. Hun går derfor konstant med telefonen på seg. Planlegging av fritiden er derfor vanskelig. Mange ganger tar hun på vakter på bare noen timers varsel.


Samboeren kjører langtransport og er derfor mye borte. For å kunne ta så mye ekstravakter på kort varsel er hun derfor avhengig av at svigerforeldrene og venner hjelper til og passer ungene. Dette plager henne. Hun vet at svigerforeldrene liker å passe barnebarna, og de bor jo like ved, så det går som regel fint. De har forståelse for den vanskelige situasjonen og hjelper gjerne til. Men hun har likevel konstant dårlig samvittighet hver gang hun på kort varsel spør dem om de kan ta barna på kvelden, fordi hun har blitt oppringt om å ta ei ekstravakt.


Mange ganger har hun derfor vurdert å ikke ta på så mange ekstravakter. De ville nok klart seg på et vis selv om inntektene ble litt mindre. Hun er bare redd for at hun havner lenger ut i tilkallingskøen hvis hun begynner å si nei en del ganger. Hun kan ikke ta sjansen på ei inntekt basert bare på den faste stillingen. Derfor blir det sånn, at hun stort sett sier ja til alle ekstravakter hun kan få.


Den verste følelsen er frykten for å bli alene. Samboeren tjener brukbart, og uten hans inntekt ville det blitt uholdbart. Og hun vet hvor avhengig hun er av hjelpen til svigerforeldrene. 


All denne utryggheten har gjort at hun noen ganger har vurdert  å bytte jobb. Ved å ta seg jobb på dagligvarebutikken kan hun få jobbe fulltid med en fast oppsatt turnus. Det vil gjøre det langt lettere å planlegge både fritid og familieliv. Men hun trives i helsesektoren og vet jo at det er bruk for folk der. Men om hun ikke kan få større fast stilling snart så føler hun at hun ikke har noe valg.


Dette er dessverre situasjonen for mange, særlig i helsesektoren. Det er misbruk av arbeidskraftressurser og folk som har tatt utdanning innen en sektor der det i framtida vil være mangel på arbeidskraft. Omfanget av ufrivillig deltid i denne sektoren vil gå ut over rekrutteringen til disse yrkene, og da er det ikke et problem bare for den enkelte arbeidstaker mer, men det blir et stort samfunnsproblem.

Kommentarer

  1. Et annet moment i dette er låneopptak. Bankene ser stort sett kun på hva du har av FAST inntekt. Dermed så vil denne personen også ha store vanskeligheter med å få lån basert på inntekt.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Godt nytt næringsår!

Befolkningsvekst

På tide å finne go'foten til hverandre?